Telerehabilitation for aphasia – protocol of a pragmatic, exploratory, pilot randomized controlled trial

Background The Cochrane review on the effectiveness of speech and language therapy for aphasia following stroke suggests intensity of therapy is a key predictor for outcome. Current aphasia services cannot provide intervention at the intensity observed within trial contexts because of resource limitations. Telerehabilitation could widen access to speech-language pathologists (SLPs) in geographically remote contexts and reduce the time spent on travel by the therapist and patient. The current academic literature within this field is in its infancy, with few trials of speech and language therapy (SLT) delivered by videoconference. Our pilot randomized controlled trial (RCT) will explore feasibility aspects and effectiveness of telerehabilitation for aphasia in addition to standard SLT. Method/design Our study is a pragmatic, exploratory, pilot randomized controlled trial, where participants will be randomized to a telerehabilitation group or a control group. Both groups receive standard SLT (usual care) but the telerehabilitation group receives an additional 5 h of telerehabilitation per week over 4 weeks through videoconference. This additional telerehabilitation focuses on spoken language with an emphasis on word naming. We aim to include 40 patients in each group, with inclusion criteria being aphasia any time post stroke. Participants will be assessed blindly at pre-randomization (baseline), and 4 weeks and 4 months after randomization. The primary endpoint is naming ability 3 months after the completed intervention, measured by the Norwegian Basic Aphasia Assessment (NGA) naming subtest. Secondary endpoints include other subtests of the NGA, the VAST (Verb and Sentence Test) subtest sentence production, Communicative Effectiveness Index (CETI) and the Stroke and Aphasia Quality of Life scale (SAQOL-39). Experiences of patients and SLPs with telerehabilitation are assessed using questionnaires and semi-structured interviews. Statistical between group comparisons will be in line with an intention-to-treat analysis. Discussion This pilot RCT of intensive language training by videoconference will contribute new scientific evidence to the field of aphasia telerehabilitation. Here, we describe our trial which will explore the feasibility of telerehabilitation for aphasia as an intervention, our choice of primary and secondary outcome measures and proposed analyses. Our trial will provide information for the development and delivery of future definitive RCTs. Trial registration ClinicalTrials.gov, ID: NCT02768922 . Registered on 11 May 2016. Last updated on 17 November 2017

Utenlandsadopterte barns språkferdigheter i 1. klasse. En komparativ studie av utenlandsadopterte og ikke-adopterte barns språkferdigheter, slik de vurderes av deres lærere.

Bakgrunn og formål: Denne studien er tilknyttet det longitudinelle forskningsprosjektet "Utenlandsadopterte barn på skolen – en oppfølgingsstudie", ledet av professor Dalen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. Hvert år blir det adoptert flere hundre barn fra utlandet til Norge. Disse barna har en annerledes start på livet. Ved adopsjon opplever de et markant brudd med omsorgspersoner, språk og kultur. Dette bruddet gjør at språktilegnelsesprosessen til disse barna skiller seg fra den til barn med typisk språkutvikling, det er en atypisk språkutvikling som ofte refereres til som "a second first language". Forskning som har sett på utenlandsadopterte barns språkferdigheter i småskolealder har ikke gitt noe entydig resultat. Noen studier viser at de har svakere språkferdigheter enn ikke-adopterte barn, mens andre viser at språkferdighetene er på samme nivå som ikke-adoptertes. Formålet med denne studien har vært å generere kunnskap om utenlandsadopterte barns språkferdigheter sammenlignet med ikke-adoptertes, og å se på sammenhengen mellom språklige og sosiale ferdigheter. For å belyse dette temaet ble følgende problemstilling utarbeidet: Hvordan er utenlandsadopterte barns språkferdigheter i 1. klasse, slik de vurderes av deres lærere? Metode: Denne studien har en kvantitativ tilnærming med et deskriptivt design. I studien inngår det 45 utenlandsadopterte barn og en kontrollgruppe på 43 ikke-adopterte barn. Informanter har vært barnas lærere. Data ble innsamlet ved bruk av spørreskjemaene «20 spørsmål» og «Social Skills Rating System», som måler henholdsvis språkferdigheter og sosiale ferdigheter. Innsamlet data ble analysert med IBM Statistical Package for the Social Siences, versjon 21 for Windows. Det ble hovedsakelig brukt t-test for uavhengig utvalg, bivariate korrelasjonsanalyser og univariate variansanalyser. Resultater: Resultatene viser at de utenlandsadopterte barna på gruppenivå hadde statistisk signifikant svakere språkferdigheter, og det var noe større spredning i skårene deres. De sosiale ferdigheter var på lik linje med de ikke-adoptertes. Sammenhengen mellom språklige og sosiale ferdigheter var statistisk signifikant hos både de utenlandsadopterte barna og de ikke-adopterte, og sammenhengen var ikke signifikant forskjellig mellom de to gruppene. Konklusjon: Resultatene fra denne studien tyder på at de fleste utenlandsadopterte barn klarer seg bra språklige sett, men at noen av dem har svake språkferdigheter. Når det gjelder sosiale ferdigheter ser det ut til at de utenlandsadopterte barna er på samme nivå som de ikke-adopterte, og at sammenhengen mellom språklige og sosiale ferdigheter er den samme uavhengig av om man er adopterte eller ikke